Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er én av de mest alvorlige krefftypene, fordi bare noen få prosent av de som har fått denne sykdommen lever fem år etter at de mottar diagnosen. Sykdommen identifiseres sjeldent i en tidlig fase, noe som gjør den enda mer alvorlig. Bukspyttkjertelkreft oppstår når friske celler i bukspyttkjertel-vevet blir ondartede. Bukspyttkjertelkreften er av ukjente årsaker i ferd med å bli mer vanlig. Mesteparten av bukspyttkjertelkrefttyper er såkalte adenokarsinomer, dvs. kjertelkarsinomer, og en mindre del er sjeldne undertyper, slik som øycellekrefter i bukspyttkjertelen.

Risikoen for å bli syk

Bukspyttkjertelkreft er, i likhet med flere andre krefttyper en sykdom som først og fremst rammer eldre mennesker. De fleste tilfeller oppstår i 70 år gamle mennesker. Vi har ikke kjennskap til alle faktorer som forårsaker bukspyttkjertelkreft, men det virker som om det er en sammenheng mellom røyking (særlig hos menn), kronisk bukspyttkjertelbetennelse og diabetes og bukspyttkjertelkreft. Alkohol gjør mennesker indirekte mer utsatt for bukspyttkjertelkreft, fordi høyt alkoholbruk øker risikoen for en kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Dette er i sin tur en faktor som øker risikoen for bukspyttkjertelkreft. Røyking, også bruk av snus, øker risikoen for å få bukspyttkjertelkreft. Arvelige faktorer spiller også en rolle. Hvem som helst kan likevel få bukspyttkjertelkreft.

Symptomer på bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en lumsk sykdom, fordi det i startfasen er ingen eller få symptomer i de fleste. De vanligste symptomene, som oppstår allerede ved en langt fremskreden kreft, er vekttap, smerter i øvre del av magen, ryggsmerter og gul hud. Tarmfunksjonen kan bli forandret, det kan oppstå diaré, uvelhetsfølelse og til og med oppkast. Hos en liten del av pasienter kan kreftsymptomene forekomme i form av en akutt bukspyttkjertelbetennelse.

Diagnostisering av bukspyttkjertelkreft

Ved undersøkelse av bukspyttkjertel brukes flere forskjellige metoder. Ved diagnostisering brukes for eksempel ultralydundersøkelse, Datamaskintomografi (CT), Magnetisk Resonans (MR) og biopsi. Man kan også lete etter bukspyttkjertelkreft ved å undersøke om det i blodprøven er et CA 19-9-markørstoff. Dette er et stoff som dannes av kreftceller og som forekommer i serum hos 80 % av alle bukspyttkjertelpasienter. Markørstoff-metoden er likevel upålitelig, og kan derfor ikke brukes ved screening.

Behandling av bukspyttkjertelkreft

Behandlingsformen for en lokal bukspyttkjertelkreft er kirurgi. Kirurgi fører ikke alltid til helberedelse, ettersom man sjeldent kan fjerne svulsten i tilstrekkelig grad. Med kirurgi kan man også lette pasientens symptomener, for eksempel der gallegangene er stengt. Andre behandlingformer er behandling med cytostatika eller en kombinasjon av cytostatika og strålebehandling.

Ved behandlingen med cytostatika finnes det flere ulike alternativer. Hvor lenge behandlingen varer totalt sett, er avhengig av behandlingens effekt og pasientens allmenntilstand, fordi behandlingen kan ha bivirkninger, og den krever derfor at pasientens allmenntilstand er relativt god. Cytostatikabehandlingen vil ikke helberede bukspyttkjertelkreft med spredning, men vil lette symptomene eller øker forventet levetid.